Å ha arbeidsplass på Frigg, langt ute i havet, midt mellom Storbritannia og Norge har vært særpreget.

Den 5. november 1983 kl. 4 om natten skjedde den verste dykkerulykken i norsk historie om bord på borefartøyet "Byford Dolphin". Ulykken kostet fem mennesker livet og en ble hardt skadet.

På Frigg ble enhver anledning brukt til å gjøre noe spesielt for de ansatte. 17. mai var intet unntak.

Helt fra oppstarten var det taxfreebutikk på Frigg.

Friggmarsjen var en årlig tradisjon Friggkomplekset.

Forpleiningen tok seg av matlaging, matservering og vasking av lugarer og fellesområder. Kontraktørselskaper sto for forpleiningen, på oppdrag av operatørselskapet Elf.

Det sentrale drifts- og kontrollrommet (CCR) for Frigg lå på øvre dekk på QP. CCR var stort og oversiktlig med mimikkpaneler og senere dataskjermer i tillegg. Langs den ene langveggen satt operatørene med ryggen til vinduene. To til tre operatører var fast i kontrollrommet, og minst en operatør måtte alltid være til stede. Operatørene hadde ansvar for å overvåke og koordinere den daglige produksjonen på feltet.

Sikkerhetsavdelingen på Frigg besto av sikkerhetsoffiser (supervisor) på sentralkomplekset og en på hver av boreplattformene. I tillegg var det flere sikkerhetsassistenter på hver plattform.

Feltsjefen på Frigg hadde et hovedansvar for driften av feltet. Feltsjefen var overordnet plattformsjefene på brønnplattformene CDP1 og DP2. Han fungerte også som plattformsjef for plattformene QP, TP1 og TCP2 på Frigg-komplekset.

I de første årene var britisk oljeindustri dominert av utenlandske selskap. Disse selskapene tok med seg sin egen arbeidskraft, inkludert mange spanske og meksikanske arbeidere som hadde erfaring med bygging av spesialiserte installasjoner.

Husforeningen på Frigg, Elf Aquitaine Norge Offshore Forening (EANOF) ble stiftet i mai 1977. Fagforeningen ble etablert etter modell av Ekofisk-komiteen som hadde eksistert siden 1973.

Operatørfagforeningens samarbeidsutvalg Ofs ble opprettet i mai 1977 da husforeningene på Ekofisk (Ekofisk-komiteen), Statfjord (Statfjordansattes Forening, SAF) og Frigg (Elf Aquitaine Norge Offshore Forening, EANOF) gikk sammen i et samarbeidsutvalg.

Under tariffoppgjøret 1986 ble gassen til Storbritannia stanset for første og siste gang på grunn av konflikt. Tariffavtalene for både boring, catering og operatører skulle forhandles. Alle de tre tariffavtalene gikk ut 1. april og i første møte mellom fagforeningene og arbeidsgiverne viste begge parter forhandlingsvilje.

Etter at den mest hektiske utbyggingsfasen var over på Frigg og Heimdalfeltet, kom feltene over i driftsfasen. Det krevde en omstrukturering og effektivisering av organisasjonen.

Klokken 09:39 den 10. november 1992 gikk alarmen på kontrollrommet på Frigg: "Det brenner i det ene skaftet på TCP2". Det gikk umiddelbart ut varsel om at besetningen skulle forlate plattformen og 70 arbeiderne forlot TCP2 over gangbroer via TP1 til boligplattformen QP.

Radiorommet på Frigg fikk melding fra Rogaland Radio klokken 17:30 den 7. mai 1981 om en skadet mann i en fiskebåt. Mannskapet på Bell 212, Arne Bråten, Odd Myrvang og Steinar Vestrheim gjorde seg klare til redningsaksjon.