Gassen i Frigg ble produsert fra brønner som var boret fra plattformene CDP1 og DP2.

Oppgaven for prosessplattformene var å tørke gassen, fjerne vann fra kondensatet og kontrollere strømningsrate og trykk på gassen som ble sendt i rørledningene til Skottland.

Etter hvert som gassen fra reservoaret ble produsert ville trykket falle, og derfor ble det i 1981 installert tre gassturbin drevne kompressorer på TCP2. Kompressorene skulle betjene både TP1 og TCP2 og ble installert mellom separatorene og tørkeenhetene på plattformen.

Gassen som forlot kompressoren inneholdt vanndamp på samme måte som luften vi omgir oss ved kan ha forskjellig luftfuktighet. I gasstørkeren boblet gassen opp gjennom en rekke kar med glykol.

Foruten boligkvarter inneholdt QP også det viktige sentrale kontrollrommet (Central Control Room) som hadde disse funksjonene:

På Friggfeltet ble det boret 48 produksjonsbrønner, 24 fra CDP1 og 24 fra DP2.

Radiooperatørene i radiorommet øverst på QP tok seg av styring av systemer for kommunikasjon. Deres fremste oppgave var å formidle kontakt mellom feltet og land, andre installasjoner og helikoptrene. All ytre kommunikasjon fra Frigg ble koordinert via radiorommet på QP. I Dusavik var det også et radiorom, som formidlet kontakt ut til feltet.

Vedlikeholdsavdelingen fungerte som service for de andre avdelingene og hadde ansvar for at alt utstyr på plattformene fungerte tilfredsstillende. Det gjaldt ikke bare produksjonsutstyret, men også sikkerhets- og forpleiningsutstyr og annet utstyr som befant seg på installasjonene offshore.

Da gassen fra brønnene på CDP1 og DP2 begynte å strømme, overtok produksjonsoperatørene prosessen. Prosessen på bore- og brønnplattformene var i stor grad automatisert, men operatørene trengtes for å sjekke trykket i brønnene, åpne og stenge ventiler manuelt.

Etter nedstengningen i 2004 startet fjerningen av installasjonene på Friggfeltet. Prosjektet ble gjennomført innen utgangen av 2012.