Elf åpner kontor

Etter tildelingen av blokker i første konsesjonsrunde ble det ansatt en geolog, Jean Claude Vauches i oktober 1965. Han skulle opprette og vedlikeholde kontakten med norske myndigheter og selskapets samarbeidspartnere. Han flyttet til Oslo hvor han delte kontor med Torvild Aakvaag i Norsk Hydro. Etter hvert fikk selskapet egne kontorer i Kirkegaten 24, hvor både Petropar og Petronord flyttet inn.

Da planleggingen av boreprogrammene startet, trengte selskapet en landbase. I mars 1967 ble Paul le Rest spurt om han ville til Norge. Le Rest ble regnet som spesialist på oljeleting til havs. Han landet på Sola flyplass ved Stavanger 8. mai 1967.

Det var på dette tidspunktet ikke klart hvor selskapet ønske å anlegge sin landbase. Flere byer som Kristiansand, Farsund og Bergen ble vurdert. Men Stavanger hadde noen fordeler. Byen lå nærmest blokkene selskapet var tildelt. Den var stor nok til å kunne skaffe det selskapet trengte og hadde god kontakt til resten av landet og utlandet gjennom flere flyavganger både til Oslo og andre europeiske hovedsteder.

I tillegg hadde Helikopterservice etablert seg i nærheten av Sola flyplass. Byen kunne tilby flere baseområder og hadde allerede startet arbeidet med å bli en oljeby.

Elf fikk leie et baseområde og kontorbygg av Torolf Smedvig og Norsea på Strømsteinen, et seks måls stort område i østre havn i Stavanger med tilliggende dypvannshavn. Senere flyttet Elf baseområdet til Dusavik i Stavanger.