Farvel Frigg
Etter 27 års sammenhengende og sikker drift hadde den norske delen av Frigg levert 116 milliarder m3 gass, som i sin helhet var eksportert til Storbritannia. Gassen hadde en verdi på 95 milliarder kroner (2007 kr).[REMOVE]Fotnote: Ved nedstengningen var det tre lisenspartnere på norsk side: Total E&P Norge AS 47,13 prosent, Norsk Hydro Produksjon AS 32,87 prosent og Statoil ASA med 20 prosent.
På britisk side hadde Total E&P UK plc 100 prosent av rettighetene. På 1980-tallet da produksjonen var på det høyeste, leverte Frigg alene nesten 18 milliarder m3 gass per år til britene. Det utgjorde over en tredjedel av landets behov for gass til husholdningene og til å holde industrien i gang.
Etter at brønnene var plugget og stengt ned fortsatte arbeidet med fjerning og opprydning. Avslutningsplanen som var blitt godkjent av både norske (2004) og britiske myndigheter (2003), sa at alt skulle renses og fjernes bortsett fra betongunderstellet til tre plattformer, CDP1, TP1 og TCP2. Disse betongkolossene ville bli stående igjen som minnesmerker over gassfeltet. «Saipem 7000», verdens største kranfartøy, skulle løfte og fjerne plattformmodulene for videre opphugging og gjenbruk. 20 000 tonn skulle fraktes til Shetland, mens de resterende 65 000 tonn stål skulle til Aker Stord for opphugging og resirkulering. Hele fjerningsoperasjonen er beregnet ferdig i 2012.
I rivingsfasen ble antall ansatte på Frigg gradvis redusert, mens kontraktører tok seg av selve rivingsarbeidet. Et konsortium bestående av Aker Kværner Offshore Partner, Saipem, Shetland Decommissioning Company og Aker Stord sto for rivingsjobben.
21. juli 2006 reiste de siste Friggansatte fra Frigg. «Vemodig», syntes feltsjef Christian Idsøe. Avslutningen ble markert på helidekket med ferske reker, alkoholfri sjampanje og Øystein Sundes vise «Skal det være noe mer før vi stenger» som bakgrunnsmusikk. Punktum var satt for det mange syntes hadde vært en god arbeidsplass gjennom mange år.
