Frøy

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Elf Aquitaine Norge oppdaget sitt første oljefelt høsten 1987 ca 32 km sørøst for Friggfeltet.
— Frøy, med standbybåten Siddis Sailor ved sin side. Foto: TotalFinaElf/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Feltet ligger i blokkene 25/5 (noen reserver også funnet i blokk 25/2) i Hugin og Sleipner formasjonene på ca. 3000 meters dybde og 120 meters vanndyp. Utvinningstillatelsene fikk numrene PL026 og PL102, tildelt henholdsvis i 1969 og 1985.  Frøy feltet ble vedtatt utbygd av Stortinget i mai 1992. Rettighetshaverne var operatøren Elf Aquitaine Norge med om lag 25 prosent, TOTAL med 15 prosent, Norsk Hydro med 6 prosent og Statoil med 54 prosent, hvorav SDØE hadde 42 prosent.

Frøy i drift

Testing av MOB-båt på Frøy. Foto: TotalFinaElf Exploration Norge AS/Norsk Oljemuseum

Frøy ble bygget ut med en ubemannet brønnhodeplattform, det vil si en plattform hvor brønnhodene er flyttet fra havbunnen og opp på plattformdekket. Frøy plattformen besto av et stål understell med fire ben og to dekk.  Fire brønner ble boret av boreriggen Treasure Saga gjennom en brønnramme før plattformen ble satt på plass sommeren 1994. Deretter ble ytterligere 11 brønner boret med den oppjekkbare boreriggen Mærsk Gallant ved at boretårnet ble skjøvet over på Frøy plattformens øvre dekk.

Den vesentligste utfordringen ved utbyggingen av Frøy var å bygge om Frigg fra en ren gassinstallasjon til også å være et oljeproduksjonsanlegg. Ombyggingen skjedde mens gassproduksjonen på TCP2 fortsatte uavbrutt. Det måtte bygges en ny behandlingsmodul på 3 400 tonn og installeres omtrent 500 tonn utstyr på TCP2-plattformen.

På Frøy plattformen ble først gass skilt fra olje og vann i en separator. Gassen ble avkjølt og tilført metanol som for å hindre hydratdannelse før den ble sendt i en 12″ gassrørledning til modul M35 på Frigg TCP2. Olje og produsert vann ble pumpet til den samme modulen på TCP2 gjennom en 12″ oljerørledning. Vann for injeksjon i reservoaret kom fra TCP2 i en 16″ rørledning. Dette ble gjort for å opprettholde trykket i reservoaret. Frøy ble fjernstyrt fra kontrollrommet på Frigg QP.

St. Fergus mottaksterminal. Foto: Total/Norsk Oljemuseum

Gassen gikk via rørledningen til St Fergus i Skottland. Oljen ble transportert i rørledningen Frostpipe fra Frigg til Oseberg og videre til Stureterminalen i Øygarden. Det ble bygget et eget transportsystem som skulle knyttes til Oseberg Frostpipe. Også kondensatet fra Lille-Frigg skulle gå via Frostpipe. På den måten ble investeringer og driftskostnader fordelt. Transportsystemet kom i drift 14. mai 1994 da produksjonen på Lille-Frigg ble startet. Ordinær produksjon fra Frøy startet den 15. mai 1995.

Det var til dels betydelige produksjonsproblemer på Frøy. Det skyldtes høy vannproduksjon som førte til dårlig løfteevne i brønnene, samt avleiring i brønnene på grunn av sjøvann fra vanninjeksjonen.

Frostpipe
Frostpipe var en 82 km lang rørledning for frakt av olje og kondensat mellom Friggfeltet og Oseberg. Olje og kondensat, i hovedsak fra Frøy, men også fra Lille-Frigg og Øst Frigg, ble først transportert fra Frigg TCP2 til Oseberg A gjennom Frostpipe. Transporten videre inn til Stureterminalen i Øygarden kommune ved Bergen skjedde gjennom Oseberg Transport System (OTS). Transportsystemet ble satt i drift i april 1994. Etter at Frøy ble stengt ned i mars 2001, ble Frostpipe fylt med sjøvann og preservert for mulig gjenbruk

Frøy stenges ned

Hovedkompressor for Frøy-gass - plassert på TCP2-plattformen. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Produksjonen fra to av feltets brønner stanset allerede i 1998. En avviklingsplan for Frøy ble utarbeidet av Elf høsten 1999, og produksjonen ble stengt ned for godt 5. mars 2001 etter seks års produksjon. Da hadde feltet produsert 5,6 millioner Sm3 olje, 1,7 milliarder Sm3 gass og 0,1 millioner Sm3 kondensat. Etter nedstenging av feltet solgte TotalFinaElf, som var blitt navnet på selskapet etter sammenslåinger, plattformen til Lyngdal Recycling AS. Heerema Marine Conractors Nederland BV fjernet plattformen fra feltet, og Lyngdal Recycling AS demonterte plattformen og solgte det meste av utstyret. Restene ble resirkulert.

Se tekniske tegninger og teknisk dokumentasjon av Frøy i artikkelen Teknisk dokumentasjon Frøy.

Typer  Stålplattform med fire bein 
Funksjon Brønnhodeplattform for olje og gass 
Boligkverter  Ubemannet 
Vanndyp  117 meter 
Geografisk posisjon  59 44* 3″ N
02 33′ 28″ Ø 
Prosesskontroll  Fra QP
 Installert 1994 
Start av boring 1994 
Produksjonsstart mai 1995 
Nedstengt mars 2001 
Rettighetshavere:  Elf Aquitaine Norge (operatør) 25% 
  Total 15%
  SDØE 42%
  Statoil 12% 
  Norsk Hydro 6% 

 

Publisert 13. november 2018   •   Oppdatert 20. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *