Kontrollromsoperatør

Hvis noe av utstyret fikk funksjonsfeil, kunne produksjonen skje gjennom reservelinjer, og slik at nedstengning ble forhindret. Mye av tiden gikk med til observasjon og å følge med på alarmer. En senioroperatør hadde det overordnede ansvaret på kontrollrommet. Oppgavene var blant annet å gi arbeidsordrer og tillatelser til varme arbeider. Senioroperatørene skiftet på tirsdager, og de øvrige operatørene på torsdager. Slik ble kontinuitet i kontrollrommet ivaretatt på tvers av skiftene. Fra kontrollrommet kunne det meste av feltet fjernstyres, inkludert satellittfeltene.

Et av hovedansvarsområdene til operatørene var å styre brønnene og strømningen av gass. Gjennom regulering av en strupeventil på hver brønn kunne gassmengden økes eller minskes. Brønnene kunne stenges ned, men ikke åpnes opp igjen fra kontrollrommet. Det måtte skje ved en manuell oppstart på brønnplattformene.

Som en sikkerhetsforanstaltning var det tre parallelle produksjonslinjer fra brønnene og fram til rørledningen som førte vekk fra hver produksjonsplattform. Produksjonslinjene var i prinsippet selvstendige anlegg som hver for seg var komplette. Under normal drift ble produksjonen kjørt i to av linjene, mens den tredje var i reserve (standby). Ved vedlikehold eller feil i en av linjene, kunne produksjonen fases over på standby-linjen. Minst en gang i året ble det kjørt nedstengningstester, for å se hvordan deler av anlegget oppførte seg ved nedstengning og oppstart. Produksjonslinjene ble testet en etter en, med de to andre i drift.

Det var ikke gasslager på Frigg, så selve transportsystemet fungerte som en buffersone. Leveransene av gass ble i hovedregelen justert en gang om dagen fra feltets hovedkontrollrom. Hver kveld klokka 18.00 ble nominasjons-teleksen for morgendagens gassmengde mottatt. Det kunne også skje justeringer i løpet av dagen. Operatørene i kontrollrommet kommuniserte på direkte linje med terminalen i St. Fergus. Trykket ble hele tiden regulert ut fra behovet for gass i Storbritannia, og ønsket trykk ble oppgitt av mottakersiden i St. Fergus. Hvis trykket måtte reguleres, gav kontrollromsoperatørene beskjed til prosessoperatørene om hva de skulle gjøre.

Det meste av kontakten med St. Fergus dreide seg om hvilket kvantum gass som skulle leveres. Torbjørn Olsen, mangeårig kontrollromsoperatør på Frigg, forteller at det i St. Fergus for det meste var skotter fra Total UK som satt. Flere i kontrollrommet vegret seg for å snakke med skottene, som ikke alltid var lette å forstå på grunn av språket. Derfor var det ofte senioroperatøren som var i kontakt med St. Fergus.

Hovedkontrollrommet hadde mulighet for å vise informasjon om alle brønnene. På mimikkpanelet kunne en bare se to brønner om gangen. De andre brønnene ble vist på mindre skjermer.

Da satellittfeltene kom inn fra 1980-tallet av, ble styringssystemet lagt om til et databasert system, og mimikkpanelene ble delvis erstattet av dataskjermer. Selv om mye etter hvert ble datastyrt, måtte produksjonsoperatørene fremdeles åpne og stenge ventiler manuelt på det gamle anlegget, men fullstendig oversikt over alle ventiler hadde man kun på hovedkontrollrommet. Kommunikasjon mellom kontrollrommet og prosessoperatørene var hele tiden sentralt for en sikker drift av Frigg.

I begynnelsen var det en sterk funksjonsdeling mellom kontrollromsoperatørene og prosessoperatørene, med arbeid enten bare i prosessen eller på kontrollrommet. Utover 1980-tallet ble det innført rotasjon mellom disse funksjonene. Operatørene var en uke på kontrollrommet, og en uke ute i prosessen.

Kontrollrommet fungerte også som et sosialt samlingsrom og et treffpunkt. Feltsjefen og sikkerhetsansvarlige var ofte innom, da disse hadde kontor rett ved. Det var lagt til rette med en kaffekrok, hvor det til enhver tid var tilgjengelig frukt og kaffe. Klokken ni og klokken femten var det faste kaffepauser. Da kom mange innom på kontrollrommet. Slik ble det et uformelt møtested, hvor både jobb og privatliv ble diskutert.

Arbeidet på kontrollrommet kunne for enkelte fortone seg som relativt monotont og kjedelig, med lite som skjedde. Produksjonen på Frigg var veldig stabil. For operatørene var det allikevel utfordringer, særlig i forbindelse med innfasing av satellittfeltene. Blant annet var det store utfordringer i forbindelse med Frøyfeltet. Frøy var Elf Norges første oljefelt, og operatørene måtte læres opp i en ny type prosess da dette ble satt i drift. Feltet bød på andre driftsutfordringer enn gassprosessen. Blant annet var driften ikke så stabil som prosessen på hovedfeltet.

I det tidsrommet satellittfeltene Nordøst-Frigg, Lille-Frigg og Øst-Frigg var i drift, var det egne operatører som fokuserte på driften av disse feltene, og produksjonen kunne kontrolleres fra hovedkontrollrommet.