Navnet Odin

Visdommen fikk han blant annet fra sine to ravner Hugin (tanke) og Munin (minne). Hugin og Munin satt på skuldrene hans og fortalte daglig den kunnskapen de samlet verden rundt. En annen visdomskilde var Mimes brønn. Men Odin måtte gi det ene øyet sitt i pant for å drikke seg vis der, så han gikk rundt som enøyd.

Odin var også gud for skrivekunsten. Den måtte han ofre livet for. Først dødsmerket han seg med et spyd. Deretter hengte han seg i asken Yggdrasil, verdenstreet, i ni døgn uten mat og drikke. Pinslene han påførte seg, førte ham ut på en indre reise til det ytterste av oppnåelig kunnskap, runene. Runer var ikke bare skriftspråk, men magiske tegn. Makt over runekunsten betydde makt over tilværelsen.

Den siste visdomskilden var Suttungs mjød. De to gudeflokkene æser og vaner var omsider trøtte av å krige. De sluttet fred ved å stå sammen og spytte ned i et kar. Av spyttet skapte de Kvasir, klokingen som kunne svare på alt han ble spurt om.

Dvergene likte ikke denne konkurrenten. En gang lokket de ham til side, slo ham i hjel, rente blodet hans ned i et kar og blandet det med honning. Alle som siden drakk av Kvasirmjøden, ble diktere eller vismenn. Mjøden ble ettertraktet vare og havnet til slutt hos jotunsønnen Suttung i fjellet. Odin lurte seg inn og drakk all mjøden i tre slurker. Han skapte seg så om til en ørn og fløy hjem til Åsgard med full mage.

Kilde: Gudar i oljå av Asgjerd Taksdal