Plattformledelse

Plattformsjefen, eller på engelsk Offshore Installation Manager (OIM), var den øverste myndighet på en plattform, med et særlig ansvar for sikkerhet og tekniske sider ved driften. QP var den plattformen hele Friggområdet ble ledet fra. Her var hovedkontrollrommet og kontorene til feltsjefen, produksjonslederen og sikkerhetssjefen.

Arbeidet på feltet ble koordinert gjennom et fast møte hver dag klokken 18.00. Hovedmøtet var ved kontrollrommet på QP. Samtidig var det tilsvarende møte på brønnplattformene CDP1 og DP2. Lederne for alle avdelingene deltok, for produksjon, sikkerhet, vedlikehold, inspeksjon og forpleining/catering. I møtet ble dagens hendelser oppsummert. Det var også en mulighet til å stille spørsmål, diskutere og løse problemer hvis det var noen. Møtet gav også en god mulighet til å holde alle avdelingene oppdatert på hva som skulle skje neste dag. Hvis vedlikeholdsavdelingen skulle utføre sveisearbeid, kunne sikkerhetsavdelingen ta de nødvendige forholdsregler i det aktuelle området. Det ble også bestemt og informert om hvordan prosessen skulle styres følgende dag, for eksempel om gassflyten skulle endres eller kobles om.

Det ble også holdt daglige morgenmøter der det ble utarbeidet arbeidsordrer. Arbeidsordrene ble undertegnet av feltsjefen etter morgenmøtet. I senere år ble arbeidsordrene delt ut på kontrollrommet, mens de tidligere hadde blitt distribuert rundt. En kopi av arbeidsordrene ble beholdt på kontrollrommet, slik at operatørene var informert om arbeid som ble utført.

 Alle på Frigg hadde 12 timers arbeidsdag. I en del stillinger gikk man to skift, ett på natt og ett på dag. Det gjaldt fortrinnsvis produksjonspersonellet, cateringpersonellet og for produksjonsoperatører og sambandspersonell. De første årene var turnusordningen åtte dager på, og så åtte dager fri. Turnusordningen ble gradvis endret, med stadig lengre friperioder. Til slutt ble det to uker på, og fire uker på land. Plattformsjef skiftet tirsdag, vedlikeholdssjef onsdag og sikkerhetssjef torsdag. Skifting på forskjellige dager var et tiltak for å fremme kontinuitet i arbeidet og gi overlapping mellom skiftene. Kontinuiteten ble også ivaretatt ved føring av loggbøker.

Feltsjef

Feltsjefen på Frigg hadde et hovedansvar for driften av feltet. Feltsjefen var overordnet plattformsjefene på brønnplattformene CDP1 og DP2. Han fungerte også som plattformsjef for plattformene QP, TP1 og TCP2 på Frigg-komplekset. Det ble rapportert direkte til produksjonsavdelingen på land, og han var ansvarlig for all aktivitet på feltet, inkludert korrekt iverksetting av alle Elfs systemer og prosedyrer. Feltsjefen var ansvarlig for at ledelsen for produksjonsavdelingen var informert om alle saker angående produksjonen, og at alle avdelingene fikk nødvendig informasjon.

Et overordnet ansvar for arbeidet som ble utført på feltet lå til feltsjefen, men han hadde ikke direkte innflytelse over ansettelser og karrierer. I liten grad hadde feltsjefen et eget budsjett, men han måtte få godkjenning fra land på det meste av pengebruk. I en arbeidsmiljøundersøkelse utført i 1980 ble feltsjefen sagt å ha ansvar, men ikke autoritet. Feltsjefen hadde hjelp av en feltsekretær på QP, som tok seg av administrative saker. Sekretæren holdt særlig kontakt med hovedkontoret i Dusavika, og sendte rapporter og oppdateringer.

Plattformsjef

Plattformsjefen, eller på engelsk Offshore Installation Manager (OIM), var den øverste myndighet på en plattform, med et særlig ansvar for sikkerhet og tekniske sider ved driften. På Frigg ble det operert med to forskjellige titler på plattformsjefen, da feltet lå på både britisk og norsk sokkel, og regelverket for plattformledelse i de to landene er forskjellig.

Plattformsjefene måtte forholde seg til to lands regler, etter som plattformen var underlagt både britisk og norsk jurisdiksjon. Etter britisk regelverk var OIM nesten å sammenligne med en kaptein på et skip, med personlig ansvar for driften, og ville kunne bøtelegges hvis regler og pålegg ikke ble overholdt. Etter norske regler var operatørselskapet ansvarlig for at lover og regler ble overholdt.

Christian Hansen var blant annet plattformsjef i flere år. Han forteller hvordan hverdagen kunne forløpe: «På kveldsmøtene gjennomgikk man arbeidsoppgaver, og fulgte opp organisasjonsendringer. Vi så i stor grad på de enkelte personene for å finne ut hvem som kunne arbeide sammen. Som sjef på en plattform må man være litt sosialantropolog, det er et samfunn for seg selv. Det var viktig å passe på at folk ikke ble behandlet forskjellig, men likevel tilpasse individuelt. Mange var ledere lenge på plattformene, og kom inn i det sosiale miljøet. På sentralkomplekset var det en feltsjef, som var sjef for alt. Plattformsjefene på CDP1 og DP2 hadde likevel en viss selvstendighet, og kunne ta avgjørelser for eksempel i krisesituasjoner.»

Administrasjonsleder

Administrasjonslederen (Admin. Superintendent) satt i kontordelen på QP og hadde ansvar for administrasjonsavdelingen. Han var leder for arbeidet til cateringen, radio-operatørene, marin koordinatorene, helivaktene, brannvaktene, vaktpersonalet på helikopterdekket, vaktmestere, resepsjonister og helikoptermannskap. Han rapporterte til feltsjefen og til transportavdelingen på land. Han holdt rede på overtid og sjekket timelister osv.