Sikkerhetsavdelingen

Sikkerhetsoffiser

Sikkerhetsoffiseren koordinerte sikkerhetsarbeidet. Jobben gikk i hovedsak ut på å kontrollere prosedyrer, og sjekke at de ble overholdt. Skjemaet for arbeidstillatelse var et viktig redskap i så måte. Sikkerhetsansvarlig skrev på skjemaene hvilke tiltak som måtte gjøres, for eksempel brannvakt og isolering av utstyr. Gjennom skjemaet ble det sikret at alle var informert om hvilke typer arbeid som pågikk. Særlig var det viktig at ledelsen og kontrollrommet var godt orientert. Sikkerhetsansvarlig organiserte forskjellige kampanjer og opplæringstiltak med fokus på sikkerhet. En viktig arbeidsoppgave var introduksjon for nyankomne til Frigg. Nykommerne ble gitt en orientering om sikkerhetsaspekter, og ble tatt med på en rundtur til viktige steder med hensyn til sikkerhet. For eksempel ble livbåtene og leiderne ned fra plattformen vist, og det ble forklart hvilken livbåt hver enkelt skulle i.

De sikkerhetsansvarlige samarbeidet tett med verneombudene og arbeidsmiljøutvalget. Det ble holdt ukentlige verneombudsmøter, ledet av sikkerhetssjefen. Ordningen med slike møter ble startet opp i 1978, og fungerte som et arbeidsmiljøutvalg (AMU) på feltet. Møtene besto av plattformledelsen, sikkerhetssjefen, hovedverneombudet og ett verneombud fra hver av bedriftene som hadde oppdrag på feltet. Sykepleieren var sekretær på disse møtene.

I begynnelsen hadde sikkerhetsavdelingen et operasjonelt ansvar for sikkerhet. Arbeidet ble omorganisert i 1986, slik at produksjonsoperatørene fikk ansvar for sikkerhet, mens sikkerhetsavdelingen skulle drive med kvalitetssikring. Omorganiseringen krevde mye opplæring. Produksjonsoperatørene ble opplært innen sikkerhetstenkning, og tidligere sikkerhetsassistenter ble lært opp til å arbeide som produksjonsoperatører.

Tidligere feltsjef Christian Hansen forteller at det ble gjort flere sikkerhetsøvelser. «Vi prøvde en gang ut hva som kunne skje hvis plattformsjefen ble «gal». Det viste seg at det gikk lang tid før jeg ble stoppet. Jeg måtte begynne å sende helikoptre inn i forbudte soner, før noen grep inn.»

Sykepleier

På alle døgnbemannede installasjoner er det krav om at det skal være offentlig godkjent sykepleier. Sykepleierne tok seg av alt fra førstehjelp til avansert medisinsk behandling, i samråd med en lege på land. Legen var faglig overordnet, men i det administrative var plattformsjefen eller feltsjefen overordnet. Sykepleierne tok også initiativ til forskjellig forebyggende arbeid, som kampanjer for helse, og undervisning for ulike grupper i førstehjelp. De var pålagt hvilende vakt.

Sykepleierne på Frigg hadde variert bakgrunn, mens det på andre felt gjerne ble ansatt bare anestesisykepleiere. En av sykepleierne på Frigg hadde erfaring fra militæret, og kunne rutiner for å bygge opp lagre, og rutiner i tilfelle krisesituasjoner. En annen hadde arbeidet på cruiseskip, og hadde erfaring med å bygge opp arkiv og dokumentasjonsrutiner.

I 1977 ble den første kvinnelige sykepleieren ansatt. Svanhild Rolfsen ble den første fast ansatte kvinne på norsk sokkel.

En plattform utgjør et lite samfunn, med tilsvarende spekter av sykdommer og uhell. Antall skader på Frigg var stabilt på et relativt lavt nivå, men skadene ble flere i utbyggingsperioder. En typisk skade var fremmedlegemer på øyet, som det ble utviklet ulike metoder og instrumenter for å fjerne. Svanhild Rolfsen forteller at de måtte improvisere og tenke ut løsninger som fungerte. Blant annet ble gamle tannlegebor tatt i bruk for å få ut rusk fra øynene. Det viste seg at tannlegebor av gammel type passet fint til å rulle forsiktig mot øyet.

Rolfsen var sykepleier på Frigg fra 1977 og til etter feltet var stengt ned. Hun forteller om arbeidet: «Jeg arbeidet med alt fra førstehjelp til avansert medisinsk behandling. Vi var knyttet til en legebemannet vakttjeneste på land som vi kunne ringe og konferere med. I samarbeid besluttet vi hvilken behandling en skulle gi og om de eventuelt trengte transport til land. På feltet var man i praksis i beredskap 24 timer i døgnet.»

I starten var bruk av verneutstyr mye opp til hver enkelt på plattformen. Etter hvert kom det bedre rutiner og lovgivning for arbeidsmiljø. Elf tok sikkerhet på alvor helt fra starten av og det ble lagt enormt mye arbeid ned for å følge opp, forbedre, informere og fornye arbeidsrutiner, prosedyrer, informasjoner og utstyr.

Rolfsen forteller: «Jeg er stolt av at min arbeidsgiver har hatt den fine sikkerhetsholdningen fra tidlig av. Jeg mener at vi har unngått mange skader og hendelser på grunn av det. Jeg har nå arbeidet offshore i 29 år og jeg tror ikke jeg hadde maktet det hvis jeg hadde følt at sikkerhet ikke ble satt i høysetet på min arbeidsplass.»

I tillegg til oppfølging og behandling av akutte sykdommer og skader, valgte sykepleierne å følge opp folks generelle helse med helsekampanjer. Eksempler er informasjon om og registrering av asbest, tykktarmskreftkampanje, prostata kampanje, audiokampanjer, kost og aktivitetskampanjer, ergonomi, løfting og bæring og psykososiale arbeidsmiljøkartlegginger.

Sykepleierne engasjerte seg også i ulike velferdstiltak. Elf la til rette for velferd med et stort budsjett, og det ble lagt et grunnlag for et godt sosialt miljø. Av tiltak kan nevnes bingobasar på hver tur ut på feltet. Velferdstiltakene gjaldt også de kontraktøransatte på lik linje med de ansatte i Elf.